|
Shetland Sheepdog Shetland Sheepdog, og eller sheltie som de fleste kaller den, er en liten gjeterhundrase som kommer fra shetlandsøyene. Den ble anerkjendt av The Kennel Club i 1914. Rasen har blitt populær i Norge og er vanlig å se på hundeutstillinger. Shetland Sheepdog nedstammer fra spisshunder som kom med de første innvandrerne til shetlandsøyene, trolig fra vestlandet i Norge. På 1400-tallet kom islandske fiskere til shetlandsøyene og brakte med seg egne hunder av spisshundtypen. Disse rasene, kombinert med skotske fårehunder, ga trolig opphav til den spesielle gjeterhundrasen som ble kalt "toonie dog". Etter hvert ble det krysset inn små voksne eksemplarer av langhåret collie, og etter årevis med avl, ble sheltien slik vi kjenner den i dag. Den første spesialklubb for rasen var The Shetland Collie Klub, stiftet 23. November 1908 i Lerwick, shetlandsøyenes hovedstad. Denne klubb fastsatte den første standarden for rasen, og begynte å føre stamtavler. Engelsk Kennel Klub gav i 1914 rasen full anerkjennelse, under navnet Shetland Sheepdog. Rasen kom til Holland i 1929, og den Hollandske Shetland Sheepdog klubb ble stiftet i 1939. Oppdrett begynte i Sverige i 1930, og kort etter i andre europeiske land. Dei første sheltier ble utstilt i Danmark i 1934, begynte oppdrett først i 1948, basert på hunder fra Sverige og England. Kort etter kom sheltien til Norge og Finland. Sheltien var opprinnelig brukt til gjeting av sau. I dag blir den primært brukt som selskapshund, men den er fortsatt en glimrende gjeterhund. Den er lettlært og rask, noe som gjør den til en svært populær hund i agility - og lydighetskonkurranser. Pelsen trenger regelmessig børsting for å unngå at den floker seg. Den bør tidlig tilvennes slik børsting. Ører og tenner må også sjekkes regelmessig. Også bading må den vennes til, og gjerne føning, men den bør ikke såpevaskes så ofte da det naturlige fettlaget i pelsen da vil bli fjernet. Sheltier er gjerne ikke så glad i vann, selv om dette er individuelt.  |
